RACE RAPPORT fra Christine



Da har jeg gjennomført mitt aller første fulldistanse ironmanløp.
3800 meter svøm, 180 km sykkel og 42 km løping.

I motsetning til halv Ironman i Haugesund lot nervene vente på seg. Det var først dagen før løpet jeg våknet med sommerfugler i magen. Lørdag kveld var alle deltakerne på prerace møte. Og for en flott dag; det var strålende sol og nesten vindstille. Da ordføreren sa at vi hadde kommet dit på en av tre dager som det, og etter manisk sjekkuing av yr.no den siste uken begynte jeg å ane ugler i mosen om at været dagen etter ville bli en ane annerledes…

På søndag var det opp og hoppe kl. 04.00. Jeg fikk i meg en god porsjon med havregryn før vi kjørte mot Øygarden. Det tok ikke lang tid etter at vi hadde kommet frem før nervene virkelig dukket opp. Det regnet, det blåste, det var kaldt, svømmeløypen virket uendelig lang og alle de andre virket så veldig mye tøffere enn meg. Vi fikk på oss våtdrakter og gjorde oss klare til start kl. 07.00. Jeg begynte å grue meg skikkelig for svømmingen, men fantastiske Nina fikk roet meg ned. Så var det bare å duppe seg under det kalde vannet og gjøre seg klar for start. Jeg stilte meg helt bakerst og lot de andre svømme litt før jeg hang meg på; jeg ville ikke havne i samme svømmekaos som i Haugesund. Det tok ikke mange sekundene før jeg fant roen. Dette skulle gå bra. Jeg fokuserte på hvert armtak, og det gikk fint fremover. Jeg plukket opp en- etter- en og jeg lå ikke lengre sist. Svømmeløypen var helt topp. Den var skjermet for vinden, det var bare helt ytterst vi svømte i bølger. Og det var en kjempekul opplevelse. Jeg følte meg litt tøff. Her svømte jeg i kaldt sjøvann (14 grader og null følelse i hender og føtter) sammen med maneter, tare og bølger. Jeg knuste “svømme i havet” forbien min, jeg fant rytmen og crawlet hele løypa. Selv da en feit brennmanet traff meg i nakken, og jeg skuffet vekk en brennmanet i ett armtak fikk jeg ikke panikk, men crawlet rolig videre. Da jeg kom i mål etter to runder hadde jeg masse energi på lager og sa meg fornøyd med at jeg kunne svømt mye lengre.
11863452_1619298308312787_2423541093948504962_n

Ved rundemerket. .

 

image3 (7)

Jeg svømte 3800 meter på 1;31.

Så var det 8 min i skiftesonen igjen før jeg kom meg ut på sykkel. Her skulle vi sykle 4 runder a 4 mil. Heldigvis var regnet dratt sin vei. Første lengde var tøff da vi fikk vinden midt mot oss (type 9 ms) mens det gikk lettere opp igjen. Jeg kjente på syre i lårene etter bare en runde, så jeg satte opp setet mitt noen få mm og prøvde å sette opp takten i tråkkingen. Det hjalp. Andre runde var ganske lik før det blåste skikkelig opp til stiv kuling i 3. runde (de målte 16 ms), og jeg begynte å bli skikkelig sint. Jeg trødde det jeg hadde og i perioder lå jeg i 10-15 km/t. På den ene sletten i 4. runde tok det en stund før jeg tok igjen en mann som var begynt på løpingen. DET var demotiverende det. Her måtte jeg virkelig gå inn i meg selv, tenke positivt og bare trø videre. Jeg ble egentlig litt letta da jeg gikk tom for strøm på pulsklokken med GPS og distansemåler tidlig i 3. runde slik at jeg ikke fikk fulgt med hvor irriterende sakte det gikk de to siste rundene. Tingen med rundløyper er at man ser veldig godt hvordan de andre deltakerne ligger an; og jeg var skikkelig misunnelig på noen av mennene som var på vei inn til løpedelen og slapp de siste rundene i ekstrem vind. Det var en stund der jeg tenkte at sykkelen min skulle bli lagt ut til salg på finn.no så fort som mulig. Heldigvis har jeg hukommelse som en gullfisk; jeg har alt nesten glemt hvor tungt det var.

DSC01484

Rolling hills all the way

Bommerten jeg gjorde på sykkelen var at jeg ikke fikk i meg nok mat. Jeg hadde pakket med meg barer, gels og brødskiver. Jeg tåler ikke brødbakst så godt, så jeg hadde kjøpt et surdeigsbrød dagen før. Det viste seg å være tørrere enn papp, og jeg fikk ikke i meg så mange tygg. Vi planla samme dag at mannen skulle lange pølser til meg i drikkestasjonen, men det viste seg at han hadde kjøpt ostepølse, og jeg er allergisk mot melk. Så da ble det barer og energidrikke, og jeg kjente at magen vrei seg i sult. Barer funker ikke i lengden, så jeg må virkelig gå systematisk til verks og teste ernæring på langturer i fremtiden! Alle tips mottas med takk.

Jeg var superletta da jeg endelig kunne sette fra meg sykkelen.
18 mil sykling endte på hele 7:21

IMG_5296

Kuling sa du? Jeg blåste nesten bort!

Etter 6 min i skiftesonen med klemmer fra familien og litt prating og tøysing med mini som var kommet for å heie begynte løpeetappen. Løpingen gikk overraskende greit. Etappen var slik at man løp 12 km inn til Rong sentrum. Derfra var det tre runder på 1 mil hver. I Haugesund løp jeg hele etappen med kramper i mage, og jeg var forberedt på å måtte gå hele maratonetappen. Nå var jeg ekstra obs og passet på å ikke drikke for mye på en gang. Jeg begynte med å gå fort til beina føltes ok. Deretter gikk jeg for lyktestolpemetoden de neste 18 km. Jeg løp 4 lyktestolper og gikk 1 lyktestolpe. Unntak var oppoverbakker; da fikk jeg gå, og nedoverbakker; da måtte jeg løpe. Jeg syntes det var langt mellom drikkestasjonene og munnen føltes som sandpapir. Når først drikkestasjonen kom ville jeg drikke to glass, men turde ikke pga magen. Så jeg fortsatte. Etter at et halvmaraton var tilbakelagt begynte det å bli tungt, virkelig tungt, og jeg holdt på å blåse bort. Andre runde gikk jeg for det meste; jeg hadde fått vannblemmer under begge føttene, langs helene og mellom tærene, og jeg hadde mistet piffen helt. Da jeg begynte på tredje runde tenkte jeg “nå er det bare 10 km igjen. Jeg kan like greit spise mye, risikere magekramper og bare gå resten”. Jeg fikk med meg en hel banan fra drikkestasjonen, 1 bar og Vossafår. Jeg slukte nedpå to glass cola og tok med meg 1 glass vann (!!!). Jeg fikk i meg alt sammen og gikk på videre. Etter 3 km skjedde det noe magisk; energien kom tilbake og jeg begynte å løpe. Jeg klarte å løpe de siste 7 km, og følte plutselig at kroppen var med meg igjen. Vannblemmene var det bare å ignoere; jeg kunne lukte mål og jeg så på klokken at jeg kunne klare å komme i mål på under 15 timer.

Jeg “løp” 42 km på 5:49

Coastman utvalg-127

Foto: Marit Fagerheim and Pål Jæger Fagerheim

 

Totalt brukte jeg 14:56 på hele løpet.

Det offisielle målet mitt var å klare det på cut-off tiden på 18:30. Mitt eget hovedmål var under 15 timer og delmål var mellom 13 og 14 timer. Men en hel dag i kuling er rimelig ekstremt, og jeg er superfornøyd med å klare det på under 15 timer. Dette er første gang jeg svømmer legre enn 3000 meter; og første gang jeg svømmer lengre enn 1100 meter i havet. Det er første gang i år jeg sykler over 16 mil og første gang jeg har løpt lengre enn halvmaraton. Bak meg har jeg bare to sprint triatlon og ett halv ironman, og dette er mitt første full ironman løp. Proffene sa også at det var tøffe forhold, så jeg sier meg veldig fornøyd.

Jeg er glad. Og stolt. Og jeg vil mer!

Tusen, tusen takk til en fantastisk ektemann som har tro på at jeg kan klare hva som helst i verden, og som fått meg ut døra på trening de dagene dørstokkmilen har vært lang. Tusen takk til flotte svigerforeldre som heier som få, som passet på minien vår i to dager og som satt våkne som barnevakt hjemme hos oss til langt utpå søndag kveld slik at mannen min kunne være med meg fra start til slutt. Tusen takk til arrangørene og alle de smilende frivillige på Coastman. Og tusen takk til alle dere som har heiet på meg, både dere andre deltakere, alle dere på sosiale medier og alle de fine meldingene jeg har fått. Og takk til Nina som har svart på de dummeste spørsmål i ukene før løpet, og som backet meg opp underveis.

Jeg føler meg overraskende pigg i dag. Ingen vondter sett bort fra et digert gnagsår etter våtdrakten i nakken og en haug med vannblemmer under føttene, mellom alle tærene og langs helen (jeg håper jeg får på sko innen jeg starter ny baby bootcamp gruppe på onsdag). Og selvfølgelig gangsprerre fra en ny verden :-)

Følg Christine på http://christinestrening.blogg.no