14.05.2015 Christine Lystrup
Jeg tenkte jeg skulle dele hvordan en typisk treningsuke ser ut for meg.
Jeg har hatt halv ironman i Haugesund som mål siden i fjor sommer, og jeg har trent veldig målrettet på svømming siden da. Triathlon crawl kurs har virkelig gjort susen for min del., og jeg har gått fra å være drukneklar etter 25 meter crawl i oktober til å nå kunne crawle sammenhengende minst 3000 meter med mer energi på lager. Løpingen har jeg vært veldig flink med i perioder, men jeg har måttet ta hensyn til en vond hel og strekk i fotbuen siden februar. Egenmassasje med golfball har gjort susen, og nå er jeg endelig smertefri. De siste månedene har jeg jobbet en del med løpeteknikk, og nå løper jeg både raskere og mer økonomisk. Sykkelen min kom seg ut av boden lovlig seint i februar, men nå er jeg i alle fall i god driv innen alle tre disipliner.
Jeg har oppjustert treningsmengden betraktelig etter at jeg ble påmeldt coastman i forrige måned (3800 meter svøm, 180 km sykling og 42 km løping til slutt). Jeg ligger akkurat på grensen til hva kroppen min tåler, og det dukker hele tiden opp nye vondter. Men denne gangen har jeg vært superflink til å lytte til egen kropp. Får jeg smerter et nytt sted tilpasser jeg treningen, og vips så går det seg til. Jeg er faktisk skikkelig imponert over hva kroppen min tåler, og jeg takker meg lykkelig over en tilpasningsdyktig kropp som har tålt opptrapping av treningsmengde rimelig godt.
Av og til må mini være med på trening
Jeg er som sagt mamma til en ettåring (som snart allerede er en toåring), så ting går ikke alltid som planlagt. Men med litt tilpasning rekker jeg stort sett over alle øktene som står på planen. Av og til må 1-2 rolige økter vike for ting som dukker opp i familielivet, eller dersom kroppen er tyngre enn vanlig etter all treningen. Jeg er et skikkelig A-menneske, og jeg liker aller best å trene om morgenen (etter klokken 18 kommer dørstokkmila snikende). Jeg er heldig som har en fleksibel jobb som personlig trener i eget firma som gjør at jeg kan få trent en god del mellom jobboppdrag på dagtid mens sønnen min er i barnehagen. slik får jeg unnagjort mye på dagtid.
Av og til må rullen tas i bruk mens mini sover.
Anyways; slik ser en typisk treningsuke ut.
Mandag:
30 min rolig løp
45 min svømming med fokus på teknikk
Tirsdag:
2 timer sykkel med mange tunge kortintervaller
Overgangsøkt til løp, 30 min
Onsdag:
1500-2000 meter svøm med ulikt innhold
Torsdag:
Langintervaller på løping, totalt ca. 1 time
Fredag:
Styrke fullkropp
90 min rolig sykkel
Lørdag:
TRIATHLONDAG med alle tre disipliner etter hverandre.
1500 meter kontinuerlig svøm
2 timer sykkel med høy puls, inkludert langintervaller
30 min løp
Søndag:
1 time rolig langtur løp, eller progressiv løping
2-4 timer rolig sykkel avhengig av tilgjengelig tid
Totalt ca. 15 timer
Jeg har fått hjelp fra Kari Lingsom med treningsplaner frem mot Coastman. Jeg synes det er veldig godt å ha en treningsplan fra noen som har erfaring fra triathlontrening. Det er deilig å slippe å legge opp øktene selv, tenke på hva jeg skal trene når, om jeg trener nok og om hvilke intensitetssoner jeg skal ligge i. Nå ligger alt klar for meg, og jeg vet hva jeg skal gjøre. Det kan jeg like.
****
01.05.2015 Christine Lystrup
Jeg har blitt spurt om jeg kan blogge om min vei mot Coastman i august i år. Fremover kommer jeg til å skrive litt om treningen min og tanker jeg har mot årets store, hårete mål; å gjennomføre halv ironman i Haugesund i juli, og komme meg gjennom Coastman fulldistansen i august.
Jeg heter Christine Lystrup, er 31 år, gift og mamma til en gutt på 1,5 år. Jeg jobber som personlig trener utendørs i egen bedrift. Jeg er veldig glad i å være ute, og langturer er tingen. I 2011 syklet jeg Norge på langs alene, jeg har gått Jostedalsbreen på langs på bare to dager og jeg har besteget høye topper. Jeg liker å seile, padle kajakk, klatre og være i bevegelse ute i naturen.
Jeg har et drag mot utendørs aktiviteter som er langt og hardt og utenfor komfortsonen min, så drømmen om ironman dukket ganske fort opp.Jeg kan huske at jeg leste en artikkel om triathlon da jeg var tenåring, og siden da har det vært en stor drøm å prøve meg på dette. Jeg tror jeg har sett det meste som handler om Norseman, jeg har lest bøker og blogger om folk som driver med denne sporten og jeg har latt meg inspirere skikkelig. På mange måter er jeg en tøffing, men på andre områder er jeg jeg ganske usikker, så det var først i fjor at jeg turde å melde meg på sprint triathlon. Jeg var akkurat blitt mamma til en liten gutt som ikke ville sove, og vi var mye syke, så oppkjøringen til mitt første løp i Auklandshamn ble heller dårlig. Men jeg stilte til start med minimalt med kondisjonstrening og jeg fullførte løpet med kramper i beina og et stort smil om munnen. Dette ville jeg gjøre igjen.
Jeg meldte meg på halv ironman i juli i fjor, med skjelvende fingre på tastaturet. Jeg hadde sommerfugler i magen allerede da. Ville jeg klare dette? I høst brukte jeg mye energi på å tenke på hvor vidt det kom til å gå, i stedet på å legge alt fokus på hva som skal til for å gjennomføre fullføre løpet. Men jeg meldte meg på triathlon crawl kurs i oktober, og fra å være drukneklar etter 25 meter med crawl kan jeg nå crawle minst 3.000 meter med energi på lager. Jeg begynte å tenke at jo, jeg skal jo kanskje klare å komme meg gjennom løpet i Haugesund. Jeg fant frem staheten min, begynte å sette meg små, konkrete treningsmål (som å delta på marathonkarusellen) og treningen ble mer målrettet.
Under en fin søndagsturmed familien fortalte jeg mannen min at jeg drømmerom fulldistanse ironman, og at jeg en dag, ja en dag skal melde meg på den nye løpet “Coastman”. Da vi kom hjem den dagen satt mannen min og jeg med hver vår data. Plutselig sier mannen min “jeg har meldt deg på Coastman jeg”. Jeg satte kaffen fast i halsen, og fikk frem et lite “hæ?”. Jo, mannen mente alvor, og jeg så i innboksen i mailen min at jeg hadde fått bekreftelse på at jeg var påmeldt. Min første tanke var “det kan du bare drite i”, men så skal det ikke så mye til for å utfordre meg heller. Etter ett par dager med sommerfugler i magen bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for å fullføre løpet innen cut-off tidene. I samme slengen ble nervene og all tvil om halv ironman borte… Nå er det Coastman som er det virkelige målet.
Jeg er ingen ekspert i dette her, og jeg aner ikke om jeg vil klare å gjennomføre Coasman innen cut-off tidene eller om kroppen min vil tåle treningen helt inn mot løpet. Hadde jeg vært en fornuftig person hadde jeg nok brukt ett år til på å gjøre meg klar til en ironman distanse. Jeg lærte meg som sagt å crawle i høst, jeg fant frem sykkelen som jeg har arvet av min mann i februar i år, og jeg er en snegle på løping. Jeg har trent mye tidligere, men jeg er veldig ny på å trene målrettet mot et kondisjonsløp. Men en ting er sikkert; jeg skal gjøre alt jeg kan i forkant av løpene for at jeg skal kunne gjøre mitt aller beste. Jeg er sta, jeg er vant til å sette meg “store, hårete mål” og liker mye trening. I tillegg har jeg fått meg treningsplan fra Kari Lingsom, så nå er det bare opp til meg.
Det er veldig kjekt om du vil følge meg på veien; jeg trenger all support jeg kan få 🙂 Dere kommer til å finne meg her fremover. I tillegg er jeg å finne på instagram under “Christine Lystrup” og på bloggen